Styret

LEDER
Marijke Veenstra
er sosiolog med doktorgrad fra det Medisinske Fakultetet (UiO, 2006). Hennes viktigste forskningsinteresser inkluderer årsaker til og konsekvensene av sosiale helseforskjeller i eldre år. Andre interesser er ulike temaer innenfor helsetjenesteforskning og kvantitative forskningsmetoder. Hun er del av forskergruppen som har ansvaret for den Norske studien av Livsløp, Aldring og Generasjon (NorLAG). Veenstra er forskningsleder ved seksjon for Aldersforskning og boligstudier, NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus og har en bistilling som førsteamanuensis ved Senter for Omsorgsforskning (NTNU).

NESTLEDER
Annelise Dyrli jobber som fagkonsulent ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, under fagområdet Funksjonshemning og aldring. Dyrli har mastergrad i psykologi, retning læring – hjerne, atferd og omgivelser fra NTNU, Trondheim. I masteroppgaven så hun på sammenhengen mellom psykologisk aldring, fysisk aktivitet og balanse hos eldre.

KASSERER
Bjørn Heine Strand har bakgrunn i biostatistikk, livsløpsepidemiolog og aldring. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, avdeling for aldring og ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Han er også førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han har PhD i epidemiologi fra UiO fra 2006, og et postdoktor-fellowship i livsløpsepidemiologi og aldring fra National Institute on Aging (NIA), National Institutes of Health (NIH), USA/University College London (UCL), UK i perioden 2008-2010. Cand. Scient biostatistikk fra NTNU i Trondheim (1999). Strand er Norsk redaktør av Scandinavian Journal of Public Health, styremedlem i Norsk Forening for Epidemiologi (NOFE) og kasserer i Norsk selskap for aldersforskning (NSA). Han er prosjektleder for stasjon for innsamling av data på fysisk funksjonsevne (gripestyrke, balanse, ganghastighet, med mer) i den sjuende Tromsøundersøkelsen.

MEDLEMSANSVARLIG
Kariann Krohne
er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, samt førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet sosialantropolog og har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, som omhandlet standardisert testing av geriatriske pasienter.

SEKRETÆR
Heidi Gautun er sosiolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Forskningen hennes omfatter en rekke studier av samhandling mellom familien og det offentlige tjenesteapparatet om omsorg til eldre. Andre hovedforskningsfelt er kommunale helse- og omsorgstjenester, og samhandling om eldre pasienter mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Gautun er forsker I ved seksjon for Aldersforskning og boligstudier, NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

WEBANSVARLIG
Gro Gujord Tangen
er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og har også en bistilling ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Tangen er utdannet fysioterapeut, og har jobbet innenfor geriatrifeltet. Hun har doktorgrad på temaet mobilitet og kognisjon, og holder nå på med et post doc-prosjekt rettet mot hvordan romlig orientering kan undersøkes i klinisk setting. I tillegg er hun involvert i flere prosjekter rettet mot fysisk funksjon hos ulike grupper eldre.

STYREMEDLEMMER
Vegard Skirbekk er seniorforsker ved senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet og professor ved Columbia Universitetet. I tillegg til sykdomsbyrdeanalyser jobber han og med nasjonale og regionale befolknings-framskrivninger, hvor utvikling av scenarioer for dødelighet, aldring og fertilitetsvariasjon står sentralt. Andre fokusområder er helse og velferdssystemer, produktivitetsendringer og kultur, ofte med en global tilnærming. Han har mottatt forskningsmidler fra bl.a. ERC og PEW og har ledet flere internasjonale forskningsprosjekter.

Astri Syse er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå, hvor hun arbeider med befolkningsframskrivinger og problemstillinger knyttet til aldring, sykelig, dødelighet og andre demografiske kjerneområder. Hun har tidligere arbeidet ved NOVA og ved Kreftregisteret. Hun er opprinnelig utdannet fysioterapeut, og har hovedfag i pedagogikk og doktorgrad i samfunnsmedisin.

 

 

Hvordan bli medlem

Ønsker du å bli medlem i Norsk selskap for aldersforskning?

Send en mail med navn, adresse og email til aldersforsk@yahoo.no
Årsavgiften er på 200 kr.

Som medlem i NSA støtter du foreningens arbeid for å fremme gerontologi som vitenskapelig og praktisk arbeidsfelt i Norge.

 Som medlem i NSA får du

  • Informasjon om foreningens virksomhet
  • Gratis inngang på arrangementer i regi av foreningen
  • Et eksemplar av tidsskriftet Demens & Alderspsykiatri i forbindelse med utsendelse av kontingent

Kontaktinformasjon

E-POST
aldersforsk [a] yahoo.no

POSTADRESSE
Norsk selskap for aldersforskning
c/o Sykehuset i Vestfold, Aldring og helse
Postboks 2136
3103 Tønsberg

 

Historie

Norsk selskap for aldersforskning er en forening med en ærverdig historie. Foreningen ble stiftet i 1954. Den het da «Norsk gerontologisk selskap», og skulle være «et bindeledd mellom fagfolk som arbeidet med eldre».

Selskapet var et resultat av arbeidet i «De gamles helsekomite», som ble etablert av Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen i 1950. Komiteen var et samarbeidsorgan mellom organisajonene og det offentlige. I skriftet «Vår aldrende befolkning», forfattet av «De gamles helsekomite» i 1955, og i senere publikasjoner, ble den moderne eldrepolitikken presentert. Skriftene ble publisert i Norsk selskap for alderforsknings skriftserie. Selskapet bidro til å utvikle og fremme gerontologien gjennom møter, konferanser og internasjonal deltakelse. I anledning 40-årsjubileet for foreningen i 1994, ble det gitt ut en historikk over selskapets virksomhet.

«De gamles helsekomite» og resultatene av dette bidro til «Å definere eldreomsorg som et nasjonalt problem og skape et fagmiljø til å ta seg av dette», slik historikeren Anne-Lise Seip formulerer det. Hun sier videre: «Eldreomsorgen gikk i etterkrigstiden over fra fattigpleie till moderne universell sosialpolitikk. Profesjonene og organisasjonene utformet handlingsplaner og trakk politikerne med seg. Et stort register av virkemidler ble utviklet til et nytt apparat». Nasjonalforeningen, De gamles helsekomite og Norsk selskap for aldersforskning var aktive pådrivere i dette arbeid.

Nasjonalforeningens gerontologiske institutt (NGI) ble opprettet i 1957 og senere overtatt av Sosialdepartementet 1. 1. 1973. Navnet ble endret til Norsk gerontologisk institutt. Instituttet ble 1. 7. 1996 formelt en del av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), en sammenslutning av fire tidligere institutter/forskningsinstitusjoner (NGI, INAS, BVU og UNGFORSK).

Gerontologi utføres nå ved en rekke institutter, universiteter, høyskoler og stiftelser, men ofte sporadisk og uten fast organisert basis og solid finansiell støtte. Det innebærer en stor utfordring å utvikle forskningsfeltet videre, og å rekruttere og utdanne fagfolk på feltet.

Norsk selskap for aldersforskning er for tiden den eneste organisasjon som har som sitt formål å fremme gerontologien, og har dette i organisasjonens navn.